I dag er jeg glad det julepyntede huset ikke ble ferdig før julaften, slik det egentlig pleier. Siste innsats skulle gjøres i dag… noe av det som manglet var den store juleduken som skulle på bordet i spisestuen.
Dette var overraskelsen som møtte meg, da juleduken skulle på bordet.
Generelt er jeg ganske ryddig av meg og det meste har sin plass her i huset også julesakene. Derfor var det med lette skritt jeg gikk ned trappen til skapet hvor duker og annet av lintøy har sin plass her i huset, for å returnere opp trappen igjen med det som var av duker og annet som ikke hadde kommet på sin vante plass enda i julen.
Geir var utskremt til å hente strykejern og strykebrett ned i stuen… for selvom duken hadde vært på renseriet rett etter julen for to år siden, måtte den jo få ut pressebrettende fra renseriet (viktig med glatte duker 😉 ). Ja, du leste riktig, ifjor feiret vi jul og nyttår i Roma, ergo intet julepyntet hus her hos oss i 2013. Men i år skulle vi tilbringe julen hjemme og med litt dårlig førjulshelse så har jeg hengt litt etter skjema i hele desember. Overraskelsen som lyste i mot oss når duken ble brettet ut på strykebrettet var ubeskrivelig… jeg blir svært sjelden stum… men det ble jeg virkelig for midt på duken lyste dette mot oss.
Dette digre hullet lyste mot oss, sammen med et litt mindre ett. Hvordan i all verden kunne dette skje og hvorfor ble den levert ut fra renseriet uten at noen ga beskjed om hva som hadde skjedd. Dette er bare så utrolig at jeg ikke har ord for det. Jeg vet at jeg hadde blitt ganske ilter hvis det hadde blitt fortalt dette når jeg hentet den, men ingen har gjort dette med vilje og derfor er det vel bedre å si ifra enn at kunden skal finne det ut hjemme hos seg selv. Nå vet jeg iallfall at selvom dette er snart to år siden dette har skjedd så har jeg en liten sak jeg må ta med renseriet over nyttår. Dog kun for å få ut egen frustrasjon, antagelig.
Duken designet og broderte jeg til en av mine bøker “Min jul” som ble utgitt i 2002, så den har vært på julebordet hvert år siden (utenom ifjor da). Så har jeg lyst og ork, så har jeg både mønster og sikkert litt grønne julestoffer til applikerte kristornblader, samt moulinégarn til å sy tungesting rundt alle bladene med. Ulike rødfarger i moulinegarn til tusenvis av franske knuter så det kan bli kristornbær på en ny duk, har jeg nok også. Men jeg skal ikke begynne på den, denne julen i hvertfall. Forskrekkelsen må fordøyes og komme litt på avstand først.
Moralen er, sjekk hva du henter på renseriet mens du er der og ikke to år etterpå!
Ha en fin romjul alle sammen, Tove www.tovefevang.no
Utrolig at renseriet kan gjøre slik. Skjønner skuffelsen og er enig at du må ta dette med renseriet. Håper du får laget deg en lik duk for senere – den var flott 🙂
Ja, alt er ikke til å skjønne… klart uhell skjer, men det hadde vært bedre hvis de hadde sagt ifra 😉
Ånei så trist!!
Men jeg kan ikke forstå at renseriet ikke sa ifra!!
Skjønner du er skuffet, jeg hadde vært rasende!!
Nei, ta det over nyår du, nå er det likevel ikke noe å gjøre noe med…
Får håpe du får sydd deg en ny duk, den var vakker 🙂
Håper du får en fortsatt koselig romjul 🙂
Nei, det merkligse er jo at de ikke sa ifra… men men slik er livet.
Det blir nok en ny duk en dag, så det er bare å sette seg ned med litt penn og papir 😉
Jeg føler med dig Tove. Det er et flot stykke arbejde der er gået tabt. Håber at du bruger dugen til et andet stykke arbejde. Du er jo så fingernem, så op med humøret. God bagjul.
Takk takk, Karen Margrethe! Ja, duken var hyggelig å bruke, men ikke verdens undergang. God ide å bruke den til noe annet…
God romjul til deg også 😉
Trodde det var musespist jeg… Mus finner jo veien alle steder, og de gnager og ødelegger. Det er ikke mus som har vært på ferde da?
Den er nok dessverre ikke musespist. Det hadde jo vært lettere å forstå at de ikke hadde sagt ifra 😉
Så trist med den flotte duken 🙁 . For en del år siden leverte jeg min brudekjole til rens for å få den flott til selve dagen . Ringte noen dager i forveien og hørte om jeg kunne hente den ut tidlig på selve dagen og det var greit . Når jeg kom dit var kjolen borte 🙁 . Noen hadde hentet den ut UTEN hentelapp så der sto jeg uten kjole . Så man kan aldri stole helt på renserier .
Din historie er jo mye myyyye verre, dette er jo bare en juleduk!
Gurimalla hva gjorde du med det på bryllupsdagen, og hvordan kunne noen være så frekke å hente ut kjolen… utrolig!!!
Å nei, ikke vent til neste år – begynn med en gang, begynn før nyttårsaften! Jeg hyler på dine vegne her! – Jeg opplevde noe ikke fullt så ille, men ille nok på bryllupsdagen for 39 år siden. Jeg hadde sydd brudekjolen, strøket den for siste gang og lagt den ferdig på senga på gjesterommet. Det var samtidig kattens favorittseng der han snek seg inn hvis sjansen bød seg. – To timer før kirka skulle vi bare hente kjolen, elfenbensfarget silke – sand, våte og skitne labber hadde laget et godt bol midt på magen, og kjolestoffet tålte ikke vann! – Vi ble gift, buketten ble holdt litt lavere, og alle hjerter gledet seg over det vi hadde fått vekk av det grøvste kattemerket! – Jeg føler for å hjelpe deg, men du kan alt og trenger ikke hjelp. Du må bare ha et lite puff for å gjøre duken bare enda litt mer personlig, og du må begynne før nyttår! Lykke til, og takk for all kreativiteten du øser ut over oss andre!