Brukte strikkepinner til Russland

Har du som jeg mange ubrukte strikkepinner?

Jeg har kjøpt, arvet etter både mor og bestemor strikkepinner og selvom mange av de ikke brukes, særdeles de arvede. Uansett så har jeg svært vanskelig for å kaste noe jeg tror en dag skal komme til nytte, og egentlig vet jeg jo at det ikke kommer til å skje. De tar bare opp plass i et ellers så stappfullt skap av ulike strikkerelaterte ting. Du lurer sikkert på hvorfor jeg har blitt så opptatt av alle disse ubrukte pinnene.

For et par uker siden var jeg på Rekrasjonstrikk på Ona og der kom vi inn på alle disse strikkepinnene vi har og allikevel kjøper vi nye. Enten for at når vi kjøper garn så er vi livredde for ikke å riktige pinner hjemme. Sjekke det er jo bortkastet tid, særdeles hvis vi må ut å kjøpe pinner. Så hva gjør vi, kjøper med oss pinner for sikkerhets skyld. Eller vi finner ut at det har kommet pinner som er bedre enn de vi har fra før, og der har du meg.
Under denne samtalen sier en av damene, jeg kjenner til en russisk dame som bor i Norge og som tar med seg brukte strikkepinner til Russland… for der er det lite av den slags.
Russland og strikkepinner er for meg noe helt annet enn at de har lite av det. For meg, gikk tankene rett til de russiske strikkepinnene jeg har hjemme, og som jeg har fått av min gode russiske venninne Galina (Khmeleva). Hun bor nå i USA og jobber der med å holde kurs og foredrag om Orenburg sjalene som russiske kvinner har strikket i laaangt tilbake. For en del år siden var hun her på besøk hos meg og hadde med seg strikkepinner til meg som var laget i Orenburg.

Strikkepinnene du ser på bildet er laget i Orenburg. I Orenburg er det også en sykkelfabrikk som har vært der langt tilbake. Så kanskje har du allerede gjettet hva pinnene er laget av. Jo, restene fra eikene til syklene og deretter spisset. Spissene ser nesten ut som om det skulle ha vært brukt en “blyantspisser” for å få de spisse. I enden av strikkepinnene er det en glasskule. Pinnene er ganske så tynne ca. 2,5 mm. Disse pinnene strikket de sine kjente Orenburg sjal med.

Så nå har jeg lyst til å gi noe tilbake til de russiske kvinnene, jeg har tømt skuffer og skap for alle de pinnene jeg vet med meg selv at jeg aldri kommer til å bruke noe mer. Samtidig har jeg lyst til å oppfordre deg til å gjøre det samme. Det var Janne Wie på Aukra som fortalte om denne russiske damen, når vi var på Ona.
Har du pinner til over å lyst til å hjelpe noen med pinner som har lite av det så kan du sende pinnene dine enten til Janne eller meg, så skal vi formidle de videre til den russiske damen, slik at de kommer russiske kvinner til gode.
PS! De tar gjerne imot heklenåler også 😉

Sjalet på bildet over er strikket i Orenburg for over hundre år siden, som også er en gave til meg fra Galina. Dette sjalet hadde hun med seg til USA når hun kom seg ut av Russland og til slutt bosatte seg i USA. Et utrolig flott sjal og et virkelig klenodium, som jeg nesten ikke tør å ta ut fra huset. Sjalet er strikket av mohair og garnet er så utrolig tynte at du nesten ikke kan se tråden.
Så du skjønner sikkert at med disse to fantastiske skattene, strikkepinner og sjal fra Russland, vil jeg gjerne gi noe tilbake. Selvom du ikke har de samme skattene som meg fra dette landet, så oppfordrer jeg deg til å se om du har strikkepinner eller heklenåler for den saks skyld å avse. De vil bli til god nytte for noen andre strikkere som ikke har det like enkelt som oss til å få tak i det de trenger

Du kan sende pinner og heklenåler til Janne eller meg.
Janne Wie, Myra 7, 6480 AUKRA
eller
Tove Fevang, Leanglia 78, 1387 ASKER

Hilsen Tove